19
Med forbehold om tekniske endringer | 83053700kNO – Oversettelse av den originale bruksanvisningen | ait-deutschland GmbH
VDI 2035 del I gir viktige henvisninger og anbefalinger
om steindannelse og dennes unngåelse i drikkevanns-
og varmeanlegg.
VDI 2035 del II konsentrerer seg først og fremst om
kravene for å minske korrosjonen som dannes av var-
mebærere i varmtvanns varmeanlegg.
Prinnsipper vedrørende del I og del II
Forekomsten av stein- og korrosjonsskader i varmt-
vanns varmeanlegg er lav, hvis
● det foretas en fagmessig planlegging og idriftset-
telse
● anlegget er korrosjonsteknisk lukket
● det er integrert en tilstrekkelig dimensjonert trykk-
holding
● de veiledenende verdiene for varmebæreren
overholdes
● og det utføres regelmessig vedlikehold og repa-
rasjon
En anleggsbok, hvor relevante planleggingsdata opp-
føres, skal føres (VDI 2035).
Hvilke skader kan oppstå ved manglende
etterkommelse
● - Funksjonsforstyrrelser og svikt av deler og kom-
ponenter (f.eks. pumper, ventiler)
● indre og ytre lekkasjer (f.eks. fra varmevekslere)
● Reduksjon av tverrsnittet og tilstopping av kompo-
nenter (f.eks. varmevekslere, rørledninger, pumper)
● Materialtretthet
● dannelse av gassbobler og gassputer (kavitasjon)
● skadelig påvirkning i varmegjennomgangen (dan-
nelse av belegg, avleiringer) og støy som er til-
knyttet dette (f.eks. suselyd, strømningslyd)
Kalk – energidreperen
En påfylling med ubehandlet drikkevann fører nødven-
digvis til at det dannes utfelling av alt kalsium som be-
nner seg i vannet. Følgen: det dannes kalkavleiringer
på varmeanleggets varmeoverføringsater. Virknings-
graden synker og energikostnadene øker. Etter en
tommelngerregel betyr et kalkbelegg på én millime-
ter allerede et tap av virkningsgrad på 10 %. I ekstre-
me tilfeller kan det til og med oppstå skader på varme-
vekslerne.
Avkalking ifølge VDI 2035 – del I
Blir drikkevannet avherdet i henhold til retningslinjene
i VDI 2035 før varmeanlegget fylles opp, kan det ikke
dannes kjelestein. Dermed forebygges kalkavleiringer
og de derav resulterende skadelige påvirkningene på
hele varmeanlegget på en virksom og varig måte.
Korrosjon – et undervurdert problem
VDI 2035, del II, går inn på korrosjonsproblematikken.
Det kan vise seg at avkalkingen av varmebæreren
ikke er tilstrekkelig. pH-verdien kan overskride grense-
verdiene på 10 betydelig. Det kan forekomme pH-ver-
dier større enn 11, som til og med skader gummitet-
ningene. Dermed overholdes riktignok retningslinjene
i VDI 2035, del 1, men VDI 2035, del 2, fastsetter en
pH-verdi mellom 8,2 og maksimalt 10.
Hvis det anvendes materialer av aluminium, noe som
er tilfelle i mange moderne varmeanlegg, må en pH-
verdi på 8,5 ikke overskrides! Ellers består det fare for
korrosjon, da aluminium angripes uten forekomst av
sursto. Derved må, ved siden av
avherding av påfyllings- og suppleringsvannet, og-
så varmebæreren kondisjoneres tilsvarende. Bare på
denne måten kan spesikasjonene i VDI 2035 og an-
befalingene og monteringsanvisningene til produsen-
ten av varmepumpen overholdes.
Del 2 i VDI 2035 henviser dessuten til reduseringen
av totalt saltinnhold (ledeevne). Ved bruk av helt avsal-
tet vann er faren for korrosjon mye lavere enn det som
er tilfelle ved drift med saltholdig, altså avherdet vann.
Selv om drikkevannet ble avherdet forut, inneholder
det oppløste, korrosjonsfremmende salter. Disse vir-
ker som elektrolytt på grunn av anvendelsen av ulike
materialer i varmesystemet, og derved fremskyndes
korrosjonsprosesser. I det lange løp kan dette føre til
gropkorrosjon.
På den sikre siden med den saltfattige
driftsmåten
Med den saltfattige driftsmåten oppstår de ovenfor
nevnte problemene rett og slett ikke, da varmebære-
ren inneholder verken korrosjonsfremmende salter,
slik som sulfater, klorider og nitrater, eller alkaliseren-
de natriumhydrogenkarbonat. De korrosjonsfremmen-
de egenskapene er meget lave ved bruk av helt avsal-
tet vann, og dessuten kan det ikke dannes kjelestein.
Dette er den ideelle prosedyren ved lukkede varme-
kretsløp, da spesielt også en lav oksygentilførsel i var-
mekretsløpet kan tolereres.
Ved fylling av anlegget med avsaltet vann, stiller pH-
verdien seg vanligvis inn på det ideelle området gjen-
nom egenalkalisering. Ved tilførsel av kjemikalier, kan